Ferien i år startet for min del med å reise fra begge gutta og reise på seminar i Oslo. Seminaret var med Ken Ramirez og Kathy Sdao. Kathy er en inspirerende foredragsholder og hadde blandt annet en artig utrolig forelseningen om bruk av klassisk læring i fht atferdsproblemer. Ken hadde også artige foredrag, og har jobbet med et stort spekter av ulike dyr og til mye rart av oppgaver, men om jeg noen gang kommer til å lære Obi å skille mellom store og små bokser er vel heller lite trolig.
Mandag og Tirsdag var det duket for praktisk trening med instruktørene og Kathy. Jan Erik og Obi kom seint søndag kveld. Mandagen gikk jeg glipp av det hele, etter å ha sittet hele helgen var bekkenet mitt så dårlig at jeg slet med å tisse med Oban om morgenen, så jeg tilbringte det meste av dagen i senga. Men på tirsdagen var vi på plass. Innkallingstrening med økene forstyrrelser stod på programmet, og gudene skal vite at vi trenger det... Opplegget var ikke så ulikt det jeg selv kjører på valpekurs, og slik jeg trente stopp/dekk med Trixi. Vi trenger bare mengde trening. -Selve opplegget var kanskje i litt for stor grad ustrukturert (veldig ulikt noe som helst som involverer Morten!), men vi fikk mange gode diskusjoner vi instruktørene i lag.
Resten av første uka var ganske så kjedelige for Obi's del. Men på den positive siden, han og Mira sloss ikke en eneste gang på hele uka :-)
På lørdagen var det å sette seg i bilen å kjøre nord-vest, til Jan Eriks familie. Vi stoppet på hadeland på besøk hos Ingrid og hennes 20(?) trekkhunder. Ingrid har fått et fint område, med to små hus, en falleferdig love og 10mål tomt. Obi fikk springe og kose seg med en valp og en gammel dame. Til da har jeg kunne stolt på at Oban iallefall ikke ruller seg i møkk! Men det har han "lært" nå, han kom iallefall tilbake brunflekkete av hesteskit :-( Etter 1.5liter shampo og evigheter i dusjen var vi klar for videre tur.... Dagene hos foreldrene til Jan Erik ble ganske så rolige. Formen min og være tilsa ikke de store utfluktene, -ikke en eneste gang kom vi oss opp på fjellet bak huset... Trym bærer preg av å ha blitt gammelhund, men har på ingen måte blitt sur av den grunn. Han og Oban har jo hatt sine fighter, men nå FLØRTER gamlegutten med Oban. Helt merkelig å se, Oban blir like forfjamset hver gang.
Mandagen var jeg på fellestrening i hundeklubben. -Det var ganske andeledes enn jeg var vant til iallefall. Her stilte vi opp på rekke og gjorde kl1 øvelser, -synkront. Tok litt tid før Oban greide å konsentrere seg, men det gikk greit etterhvert. Desverre var det en tispe som gikk til angrep på Obi under innkalling (den var en og en, så Obi satt i utgangstilling). Men han er blitt mer voksen og taklet det ganske greit....
Onsdagen skulle Jan Erik på et møte i Ørstad (ikke mange milene unna, nå når de har fått fin tunnel). Der hadde det ryktes meg at de hadde en agilitybane, så jeg kontaktet klubben og fikk iallefall et stedsnavn. Så vi dro av gårde, og fant faktisk banen på første forsøk (ganske stolt av det, for både Nidarosbanen og Gauldal banen er enkle og finne i forhold!). Anlegget var kjempe fint, en stor inngjeret bane, med fine hinder (dog kun 50cm slalom'er), derimot regnet det kattunger. Etter 30-40min trening var både jeg og bikkja våte til skinnet. Men hadde hatt en fin trening. Slalom'en gikk veldig bra, og hadde noen fine runder med fremadsending.
Torsdagen satte vi kursen mot hytta, og da kom også finværet :-) Fredagen skulle Elias (jan erik sin far) og Jan Erik trekke garn. -Oban vil jo alltid være med til sjøen, -hva er vel bedre for en fuglgal hund? Men han var nå forsvarlig (trodde jeg) stengt inne i hytta. Problemet var bare at svigermor ikke tenkte seg om å tok med bikkjene (løs) ut for å spise frokost, -og vips var Obi borte. Jeg gjorde et forsøk på å gå ned, men gav opp, -det er så immari bratt. Etter 1.5time kanskje kom Jan Erik og Elias tilbake, joda bikkja hadde de jo sett, men han hadde ikke engang enset Jan Erik som hadde prøvd å få han inn. Så nok engang fikk jeg sette kurs mot vannet. Halvveis ned i bakken kom faktisk Oban når jeg ropte på han. Jeg så umiddelbart at alt ikke var helt som det skulle, bikkja greide jo ikke å gå fortere enn meg opp bakken. -Undersøkelser etterpå viste ingen direkte skader, men alle potene var rosa, og nervene på klørne stod 2-3mm utenfor selve den harde biten av kloa (som rett og slett var slitt bort!). 3 stk 10liters bøtter med vann for å vaske hunden gjorde ikke videre inntrykk, -Oban orket ikke engang å løfte hodet! De siste dagene av ferien lå bikkja mer eller mindre rett ut.... Men tilbake i byen var energien kommet tilbake, og labbene så ikke ut til å plage han det minste.
