lørdag, februar 13, 2010

Nam nam...

Mange blir nok litt forundret over at vi faktisk gi hundene våre mat ved bordet (som regel ikke like ekstremt som her). Likevel har vi ikke en hund som tigger ved bordet(ok da Arran er ikke 100% godkjent ennå) og ingen stjeler mat!. Har hatt to hunder som stjal mat når vi/jeg begynte å passe dem, men med mye trening har de gradvis sluttet med dette. Oban var jo så ekstrem at Finn (han vi bodde i lag med tidligere) puttet leverpostei i matkoppen hans og gikk på jobb. Han hadde glemt noe og kom tilbake noen minutter senere, og fant en sterkt siklende hund over matkoppen sin i gangen. Han kom selvfølgelig på at han hadde glemt å si "værsågod". Hvordan få til dette?

Først og fremst må man huske på "klikkertreningens grunnregel", fokuser på det hunden gjør bra! Vi skal ikke overse feil, det vil si stjeling av mat, men det kommer jeg tilbake til. Hovedmålet med trening er at hunden skal lære at mat er noe man ikke rører før man eventuelt får tillatelse til det. Her i huset har vi to regler:

1. Hunder skal ikke inn på kjøkkenet. Her er det masse fristelser. Det er overraskende lett å lære ved å bare ta hunden ut når den går inn OG belønne når den sitter med labbende utenfor dørstokken (eller ligger i senga si el) når man for eksempel er på kjøkkenet å lager mat. Det er faktisk så lett å lære hundene at de ikke skal inn på kjøkkenet at også hunder som er på besøk her også får samme "beskjeden". Når en hunder vet den blir hentet om den går inn på kjøkkenet virker det som de har større terskel for å stjeler sjeldnere mat.
2. ALL mat er MIN! (iallefall om man ennå har en hund som faktisk stjeler mat). Det betyr at mister jeg mat på gulvet, plukker jeg den opp selv. Greier hunden å motstå fristelsen det er å prøve å ta den er det viktig å belønne den med annen mat (maten som alt var i gulvet kan du gi ved en senere anledning).


Gjennom hele treninga må du sørge for å legge til rette for at hunden ikke har anledning til å feile. Har du en hund som stjeler mat, eller i vårt tilfelle nå, en valp, må du ALDRI la den få mulighet til å stjele mat. Det betyr i praksis at du må enten ta med deg hunden eller potetgullet når du skal på do, og du og hunden sitter alene og ser på film (jeg velger hunden, ikke bare fordi det er teit å ha med potetgull på do).

Legg så opp øvelser som gjør det enkelt for hunden å lykkes. I starten kan det være så enkelt som at du krever at den skal sitte og ta øyekontakt med deg før den får mat. Du kan også holde hunden i halsbåndet/line, kaste godbiter på gulvet og vente på at hunden gjør noe du ønsker. Det er bare fantasien som setter grenser på øvelser du kan gjøre. Lag de gradvis vanskeligere, bare husk at det skal være stor sjanse for at hunden lykkes! Det blir en vane, og selv tenker vi knapt på vi mange ganger om dagen gjør små "ikke stjele mat" øvelser.

Du bør også ha en mulighet til å stoppe hunden hvis du feiler med kriteriene, du kan for eksempel ha en line på om hunden er vanskelig å stoppe den. Selv bruker jeg "sitt", som er innlært med ulike forstyrrelser og i dag fungerer ganske bra på Arran, også på avstand.

Når det gjelder atferden rundt matbordet synes jeg det er greit at hunden faktisk ligger på plassen sin. Spesielt med en 1åring i hus, BLIR det søl på gulvet (som Arran ikke får ta på eget initiativ). Når Arran var veldig liten var senga hans ca 1.5meter unna der jeg satt. Så lenge han lå med alle fire labbene inne i senga fikk han belønning (ja det gikk med minst en foringsrasjon til middag, men maten trenger vel ikke han å få gratis heller?). Reiste han seg opp og kom til oss, tok jeg han bare i halsbåndet å leide han tilbake. Jeg klappet han ikke og gjorde ikke noe nummer av det, bare enkelt og greit fulgte han tilbake til senga. De dagene jeg ikke orket å spise middag å trene hund samtidig satt jeg han enkelt og greit fast i et tau (han fikk likevel belønning!). Utenfor måltidene hadde jeg noen shaping økter med å "gå å legge seg på plassen". Ved 11uker kunne han ligge stille i senga mens vi spiste middag! - Det må innrømmes at all treninga har ikke likegodt vært fulgt opp, så han har hatt noe tilbakefall.

tirsdag, februar 09, 2010

Springer spaniel en myk hund?

Overalt jeg har lest om springer, står det at de er veldig myke hunder. Forsiktige hunder som trenger litt støtte i nye situasjoner.

Selv oppfatter jeg Arran som en selvsikker nysgjerrig hund. Selv om jeg klikkertrener, hender det jo at han får kjeft... Og det virker ikke som det går nevneverdig inn på han. MEN han er kroppvar, ikke det at han synes det er ubehagelig å bli tatt på, men det skal ikke mye til før han klynger til i 'smerte'.

Ellers har han blitt mer enn godkjent. Ja han er litt gal, spesielt rundt fremmede mennesker og hunder. Men i hverdagen er han enkelt;-) Det blir spennende å se hvordan han utvikler seg. Framover nå blir fylt av kurs og trening. Vi begynner om en god uke med grunnferdighetskurs med sportshunder.no