Oban trimmer mor!

Etter å ha ligget syk med feber etc karrer jeg meg ut kledd som om jeg skal til nordpolen (det er nå tross alt ganske så surt ute!), ut for å trene litt hund.... Nok engang beviser oban at vi trener for lite i dårlig vær! Og det hjelper vel ikke å trene i dårlig vær når man trener dårlig? Det er vel noe i det gamle bob sier: "øvelse gjør ikke mester, perfekt øvelse gjør mester!"

Øvelsen vi jobber mest med er innkalling med stå (og dekk, for variasjoner). I dag gikk det dårligere enn det har gjort sikkert det siste året, og greier IKKE å tilpasse treninga etter forholdene :-(
Rep 1. Oban "glemmer" å stoppe på kommando....
Rep 2. Tydligvis ekkelt å sitte på våt is! Oban kommer tuslene etter meg.
Rep 3. Fremdeles ekkelt å sitte på våt is! Oban blir men reiser seg opp.
Rep 4. Bingo! Sitter pent, god fart, ok stopp, og fin innkomst!
Ser at gutten leker med ballen i utkanten av treningsplassen og "vegrer" seg for å gå ut på isen for å avlevere ballen.... Så vi flytter oss ut på gata.

Ny økt.
Rep. 1 Nevnte jeg at vi har trent for dårlig på å sitte på ekkelt underlag? Også denne gangen Oban reiser seg opp, idet tre "kjekke" ungdommer passerer (ingen unnskyldning).
Rep 2. Fin utført øvelse....

-Hva har jeg lært? -Jo ut å tren i dårlig vær. Del opp øvelsen på nytt under vanskelig forhold. BELØNN sitt og bli!!! Kanskje greit å også ha med mat på trening?

Trente litt avstandskommandering. Den begynner å bli bra, men gutten er rar. Sier jeg "bli" når jeg går i fra, setter han seg ikke opp....


Stå under marsj er nesten fin, han måtte bare riste seg litt... Jeg er flink, bryter og tar en ny repitisjon som blir perfekt.

Tusler løs hjem, han er lydhør og fin. Han begynner faktisk å bli voksen :-)