tirsdag, januar 19, 2010

Helt perfekt!

Vi har slitt med utgangstillinga. Bestemte meg tidlig for å prøve kassemetoden (se http://hundetrening.blogspot.com/2007/07/innlring-av-utgangsstilling.html), men har slitt og nesten gitt opp på veien. Har da bare tatt en pause, og startet opp igjen etter kanskje en uke. Hadde en full stopp på kassa, og sleit fryktelig med overgangen til "4 labber på gulvet". Jeg oppdaget tidlig at jeg IKKE kan ha godbiter i venstre hånda (iallefall ikke ennå), da støter han på hånda, og sliter med å slippe hånda med blikket. Med godbiten i andre hånda gikk det mye bedre. Jada, veit godbiten skulle vært i lomma! men det var dette med teori og praksis, og greie å holde oppe frekvensen...

-Men nå komme han inn i utgangstilling fra ulike vinkler og setter seg helt perfekt. Korrekt posisjon, godt balansert i kroppen og med hodet rett opp!

Ellers går bånd gåinga rake veien til helvete. Han er blitt ganske bra på å "passere" fremmede, kommer ofte inn og setter seg på eget initiativ når han ser folk nærme seg. Men han har mye energi om dagen, og kan finne på å jakte på løv, isklumper, søppel, ja rett og slett alt som rører på seg (eller det som man kan lett sette i bevegelse). Dette har gjort at jeg har krøpet til korset å kjøpt grime, den er nå i bruk når bikkja skal luftes uten at vi har tid/overskudd til å trene. -dette er en av de store ulempene med å bo i by, man kan ikke bare la bikkja lufte seg selv i hagen eller no når man ikke har "tid". Ikke det at jeg klager, det er jo noe av det jeg liker, for som oftest er det jo deilig å komme seg ut å gå, når en først har hyra på seg og kommet ut!

Ro trening på lekeplassen har gått overraskende greit. Vi har vært mange turer på "treningsleking", der Jan Erik og Einar har lekt seg med ett eller annet, og jeg trent Arran. I går bandt jeg han for første gang mens jeg, Jan Erik og Einar akte i bakken ved Buran (les Jan Erik stod på toppen, jeg dro Einar opp, løp ned, belønnet hund, tok i mot ungen, belønnet hund og begynte forfra igjen! -Det er av og til herlig å være gift med en litt lat mann...). Men Arran greide å forholde seg til det hele ganske rolig. Ingen lyd, og greide på et vis å holde rompa i bakken når jeg kom for å belønne, nesten iallefall ;-)

Arran har blitt stor gutt, og fått alle tennene sine. Derfor var det klart for å begynne med apport trening, og det går over all forventning. Har bare hatt to økter så lang, men han kan plukke opp fra gulvet eller fra hånda. Har drøyd det til 5-6sekunder nå før jeg klikker. Her jobber jeg etter "better safe than sorry" prinsippet, prøver altså å unngå feil helt. Apport treninga til å være mest mulig feilfri, iallefall i start fasen. En hund som konsekvent "spytter" apporten er vanskelig å omprogrammere.

Ingen kommentarer: