Koser seg på tur!

Alt på første turen i båten slo Arran seg til ro i båten. Og han har ennå ikke hoppet på havet:-)

Slapper av!

Valpe kurs for kommende stjerner.

Torsdag hadde vi første kurskveld med mortenE. Morten er steng, kun et og to minutters økter med disse små. Erfaringsmessig vet jeg at det fungerer og ganske raskt ser man at man faktisk får ganske mange repetisjoner på ett minutt! Kveldens øvelser var lek, kontakt under baklengsmarsj og bur trening. Utfordringene med Arran for tiden er ikke øvelsene, men konsentrasjonen. Vi må leke mye framover, eneste leken som betyr nok er ball, men det tar litt tid...

En liten pubertetshund!

Arran er nå blitt 8,5mnd og man begynner å merke at hormonene setter inn. Han kan tidvis være rolig og avslappet (han kan faktisk gå ved siden av oss på tur med slakk line uten å snuse!), for å i neste sekund bli helt bananas! Hopper på to, bjeffer på "rare ting", pistrer og piper.

To av dagene i påska fikk vi en god følelse av hvorfor hunder ofte omplasseres i denne alderen. Han lå i sånn ca hele 2 sekunder før han spratt opp å "trasket" (om vi ikke var raske nok til å ta han tilbake), det hele var akkompagnert av endeløs piping (ja han hadde vært ute!). Det hele toppet seg med at han vekte Einar 4-5ganger på natta (som var flink nok til å grynte litt og sove videre!). Når ungene lekte dagen derpå måtte vi bare putte han i bilen, selv om vi holdt oss på god avstand, de eldste ungene tok hensyn (ikke kastet ball, husket fra trærne og andre artige ting), og Einar ikke ser ut til å stresse han lenger greide han rett og slett ikke slappe av et sekund. De siste dagene i påska slappet han mye mer av, lå rett ut på gulvet hele kvelden, kunne sitte å se på ungene når de lekte og oppførte seg mer som de 3gamle hundene han var sammen med.

Innkalling virker som er et fremmedord for tida. Vi later for tida som om han ikke kan det, og trener det inn på nytt. Men ellers synes jeg treninga går framover. Har trent litt "crate games" de siste ukene, og er han det minste usikker på hva han skal gjøre når vi trener piler han inn der. Dette er egentlig en god indikator på når jeg legger lista for høyt :-)

På vei til å bli perfekt?

Arran er nå snart 8mnd, og begynner å bli akkurat den hunden vi vil ha!

Treningsmessig er han en drøm. Mye motor her ja! Må bare få kontroll på galskapen i alle situasjoner. VI går på grunnferdighetskurs med sportshunder.no - med Bente og Eirin. Så langt veldig bra. Får en del tips. Siste gangen trente jeg med grime, rett og slett fordi har får for mye belønning av å hoppe fram og stå på to, før jeg får dratt han inn igjen. -Han er over 20kg og rask ;-) Men når han først jobber, så jobber han. Her er det bare opp til meg, å klikke og belønne for de rette tingene. -Her har man ikke samme "tabbefaktor" som jeg hadde med Oban, som var litt tregere...

-Jeg synes nå vi har kommet godt igang med grunnferdighetene nå. Men det er mye som gjenstår... Apporten har vi nesten glemt :-S Det må rettes på!
- Ellers trener vi litt "Crate games" for tida. Arran er ikke glad i å ligge i bur/bingen når vi er hjemme (kan jo forstå han, men med en liten unge i hus, er dette nødvendig å kunne), så det skader jo ikke å trene systematisk på det! I går ville han ikke plutselig ikke ut av buret når vi trente, så effekt har det ;-)
- Vi har så vidt begynt med agility. Har hatt en økt på bane og endel "tørrtrening" med små hoppehindere, eller bare kjegler. Under ser dere video av første økta Arran var på agility banen. Synes han var flink jeg... (fører'n derimot ser ut som hun må fortsette med løpetrening!). Det er egentlig fascinerende (avslørende) å bruke video som hjelpemiddel i treninga. Mange ganger tenker jeg "hva i allverden gjorde jeg der"? Tror nok jeg hadde fått mye bedre treninger om jeg hadde brukt dette oftere, men det krever både en til å filme, og tid til å se igjennom filmene...


Inne er han ganske så rolig. Var jo litt bekymret for dette, for selv når han var 8uker måtte vi binde han fast for at han skulle greie å sove... Men nå sover han stort sett hele tiden når Einar ikke er våken. Når Einar er våken er han selvfølgelig klar for action. Han stjeler fremdeles av til en leke, og roter litt i blomsterjorda, men såpass må vi tåle av en unghund.

Ute har han funnet ut at det er noe som heter DAMER! Men foreløpig synes jeg det går helt greit. Vi får sikkert verre pubertetsfakter enn dette. Båndgåinga går mye bedre sist uke gikk han faktisk rolig ved siden av oss med slakt bånd og så på verden. Så kom det snø igjen, og det er jo så morsomt!

Nam nam...

Mange blir nok litt forundret over at vi faktisk gi hundene våre mat ved bordet (som regel ikke like ekstremt som her). Likevel har vi ikke en hund som tigger ved bordet(ok da Arran er ikke 100% godkjent ennå) og ingen stjeler mat!. Har hatt to hunder som stjal mat når vi/jeg begynte å passe dem, men med mye trening har de gradvis sluttet med dette. Oban var jo så ekstrem at Finn (han vi bodde i lag med tidligere) puttet leverpostei i matkoppen hans og gikk på jobb. Han hadde glemt noe og kom tilbake noen minutter senere, og fant en sterkt siklende hund over matkoppen sin i gangen. Han kom selvfølgelig på at han hadde glemt å si "værsågod". Hvordan få til dette?

Først og fremst må man huske på "klikkertreningens grunnregel", fokuser på det hunden gjør bra! Vi skal ikke overse feil, det vil si stjeling av mat, men det kommer jeg tilbake til. Hovedmålet med trening er at hunden skal lære at mat er noe man ikke rører før man eventuelt får tillatelse til det. Her i huset har vi to regler:

1. Hunder skal ikke inn på kjøkkenet. Her er det masse fristelser. Det er overraskende lett å lære ved å bare ta hunden ut når den går inn OG belønne når den sitter med labbende utenfor dørstokken (eller ligger i senga si el) når man for eksempel er på kjøkkenet å lager mat. Det er faktisk så lett å lære hundene at de ikke skal inn på kjøkkenet at også hunder som er på besøk her også får samme "beskjeden". Når en hunder vet den blir hentet om den går inn på kjøkkenet virker det som de har større terskel for å stjeler sjeldnere mat.
2. ALL mat er MIN! (iallefall om man ennå har en hund som faktisk stjeler mat). Det betyr at mister jeg mat på gulvet, plukker jeg den opp selv. Greier hunden å motstå fristelsen det er å prøve å ta den er det viktig å belønne den med annen mat (maten som alt var i gulvet kan du gi ved en senere anledning).


Gjennom hele treninga må du sørge for å legge til rette for at hunden ikke har anledning til å feile. Har du en hund som stjeler mat, eller i vårt tilfelle nå, en valp, må du ALDRI la den få mulighet til å stjele mat. Det betyr i praksis at du må enten ta med deg hunden eller potetgullet når du skal på do, og du og hunden sitter alene og ser på film (jeg velger hunden, ikke bare fordi det er teit å ha med potetgull på do).

Legg så opp øvelser som gjør det enkelt for hunden å lykkes. I starten kan det være så enkelt som at du krever at den skal sitte og ta øyekontakt med deg før den får mat. Du kan også holde hunden i halsbåndet/line, kaste godbiter på gulvet og vente på at hunden gjør noe du ønsker. Det er bare fantasien som setter grenser på øvelser du kan gjøre. Lag de gradvis vanskeligere, bare husk at det skal være stor sjanse for at hunden lykkes! Det blir en vane, og selv tenker vi knapt på vi mange ganger om dagen gjør små "ikke stjele mat" øvelser.

Du bør også ha en mulighet til å stoppe hunden hvis du feiler med kriteriene, du kan for eksempel ha en line på om hunden er vanskelig å stoppe den. Selv bruker jeg "sitt", som er innlært med ulike forstyrrelser og i dag fungerer ganske bra på Arran, også på avstand.

Når det gjelder atferden rundt matbordet synes jeg det er greit at hunden faktisk ligger på plassen sin. Spesielt med en 1åring i hus, BLIR det søl på gulvet (som Arran ikke får ta på eget initiativ). Når Arran var veldig liten var senga hans ca 1.5meter unna der jeg satt. Så lenge han lå med alle fire labbene inne i senga fikk han belønning (ja det gikk med minst en foringsrasjon til middag, men maten trenger vel ikke han å få gratis heller?). Reiste han seg opp og kom til oss, tok jeg han bare i halsbåndet å leide han tilbake. Jeg klappet han ikke og gjorde ikke noe nummer av det, bare enkelt og greit fulgte han tilbake til senga. De dagene jeg ikke orket å spise middag å trene hund samtidig satt jeg han enkelt og greit fast i et tau (han fikk likevel belønning!). Utenfor måltidene hadde jeg noen shaping økter med å "gå å legge seg på plassen". Ved 11uker kunne han ligge stille i senga mens vi spiste middag! - Det må innrømmes at all treninga har ikke likegodt vært fulgt opp, så han har hatt noe tilbakefall.

Springer spaniel en myk hund?

Overalt jeg har lest om springer, står det at de er veldig myke hunder. Forsiktige hunder som trenger litt støtte i nye situasjoner.

Selv oppfatter jeg Arran som en selvsikker nysgjerrig hund. Selv om jeg klikkertrener, hender det jo at han får kjeft... Og det virker ikke som det går nevneverdig inn på han. MEN han er kroppvar, ikke det at han synes det er ubehagelig å bli tatt på, men det skal ikke mye til før han klynger til i 'smerte'.

Ellers har han blitt mer enn godkjent. Ja han er litt gal, spesielt rundt fremmede mennesker og hunder. Men i hverdagen er han enkelt;-) Det blir spennende å se hvordan han utvikler seg. Framover nå blir fylt av kurs og trening. Vi begynner om en god uke med grunnferdighetskurs med sportshunder.no